My Father's Wound -- by Vivek Narayanan

A while ago we discussed the purpose and use of altruism. Are empathy and self-sacrifice idealistic and self-defeating? Or are we always entangled in some kind of altruism, if the option is narrow self-interest? Some find meaning in picking up their father's burden -- as in this poem by Zambian born Indian poet Vivek Narayanan. Enjoi/n.

---

MY FATHER'S WOUND
Avocado trees on the moon. Aichigum,
mullukumb, Billy Blue Gum. This is not exactly
a confessional. My father's wound
was also my wound, dirt outside
Vedanta Hall, blood in the dirt
below the gutter pipe, blood like washing
undone in my banian fold. I am not saying
that blood was the thing. My father
was singing. From the tall narrow barred window,
the gravel driveway, in the heat, my father's wound
is jelly to the touch. I touch it now.

Vivek Narayanan (s)

---

This poem is part of the collection Universal Beach. It can be purchased from amazon.com.

-phatic

old stuff

merciless merchandise -- songs, poems, stories, mini essays

Original Content

A friend who is also a musician told me he mostly performs original stuff. Covers are mostly for the less conscious crowd. However, he sometimes covers his own stuff. Then, he promises, he doesn't repeat himself.

Three x Ulven

In the style of Tor Ulven:

1.

Your eyes open
within
I see your
darkness

2.

Champagne idiots,
you dream of dwelling in open exterior elevators
that endlessly slide up and down
glass houses where people sleep,

worn out by work,
the shit, the harassment,
and the unanswered call for

enjoyment

3.
Late night. Someone
draws a finger wet
with saliva across
your forehead, nose. A

cool breeze erases the
invisible remainder. Darkness
falls. She is

gone.

Demokrati og sosiale medier

Does social media contribute to democracy? Just posted this on forskning.no:

La oss si det er to forlokkende og en luguber side ved dette fenomenet. Som du påpeker er det fint å tenke seg at en type demokratisk praksis man kan utøve i sos medier er overførbart til skolesamfunnet eller samfunnet tout court. Dette støtter seg på et syn på demokrati som prosesser av en bestemt kvalitet, sk prosedyredemokrati. Videre, og det var dette som lå til grunn for spørsmålet tidligere, kan vi tenke oss at FB eksisterer i et mellomrom mellom det muntlige og det strengt skriftlige (skolestilen, rapporten, det offentlige skjemae,t etc.) og at skriveren har et løsere forhold til kontrollinstansen. Det er ting som kan tyde på at dette er tilfellet: Mange lærere synes elever er _for_ flittige på FB, men grunnen til dette kan jo være at elevene føler seg friere der enn i den regulerte språkbruken i klasserommet. Dermed åpnes også FB-språket for sånne ting som engelske vendinger, smileys, nyord, etc. I tillegg syns jeg det bør nevnes at for oss som har undervist en stund er det ikke umulig å huske ei tid hvor norsklæreren drømte o m et verktøy som ville gi elever _lyst_ til å skrive. Sosiale medier virker som å kunne fylle den funksjoenen.
SÅ til det lugubre: Denne tilsynelatende friheten skjer under markedets herredømme. Prisen vi må betale for å slippe unna statlig regulering av språket synes å være at vi underlegger kommunikasjonen kommersielle rammebetingelser. Dette har konsekvenser bl.a. for tilgang til verktøyet, rammer for hva som kan uttrykkes, og kanskje også en økonomisering av selve den språklige uttrykksmåten.
Det ville være interessant å vite om det finnes noe forskning som kan hjelpe oss videre her.

Hardt kroppsarbeid, pugging skaper ikke gode ferdigheter

Talentutvikling [er] til tider preget av overambisiøse voksne og harde trenere, slik at utviklingen blir mer hard enn morsom.

Hvis barnet derimot får plass til å leke og utfolde seg, kan det antagelig øke motivasjonen og viljen til å lære mer senere.

Resultatene er tydelige innenfor individuelle idrettsgrener som friidrett, tennis eller seilsport.

Det hersker en illusjon om hva som kan kontrolleres og dokumenteres i skolen

Fra I skolen 9 • 2010 nr 5

"Jeg frykter at det som «slankes» i skolen ikke er unødige byråkratiske prosesser, men snarere lærelyst og rom for formidling. Modellene bidrar til å gjøre problemene i skolen større." Sjekk dette intervjuet med LOs Ståle Dokken om NPM og skoleledelse:

– Lærerfrafall gir grunn til bekymring, sier Ståle Dokken i LO. Lederen av LOs organisasjonsavdeling Ståle Dokken snakker med tyngde når han retter sitt organisasjonsanalytiske blikk mot skoleverket. Han har en mastergrad i organisasjonsendring fra University of Herfordshire, og i fjor ga han ut boken «Å få folk med. En fagfortelling om organisasjonsendring» på Gyldendal Norsk Forlag.

Unødige krav
Han er uroet over hvordan lærere beskriver sin skolehverdag:

– Skolen kan ikke akseptere større frafall verken av lærere eller elever. Jeg tror de store rapporteringskravene har ført til feil fokus. Det hersker en illusjon om hva som kan kontrolleres og dokumenteres. Vi trenger ikke verken nasjonale prøver eller internasjonale elevundersøkelser. Jeg sier ikke at vi skal ha evalueringsfrie skoler, men at vi kan klare oss med mindre av det. Vi trenger gode, trygge og dynamiske lærere, som har tid til å jobbe med fagene, sier han.

Innenfor organisasjonsteori har Ståle Dokken kompleksitetsforskning som spesialfelt.

– Det er en tenkning som har oppstått med utgangspunkt i London de siste 15–20 årene, som omhandler andre forestillinger og et annet språk om hva ledelse er enn det som råder nå, og som springer ut av en annen verdensanskuelse. Utgangspunktet er en oppfatning om at organisasjoner ikke er systemer, men prosesser mellom mennesker, forteller han.

Ståle Dokken bruker begrepene New Public Management og Lean Management («toyotaisme») for å beskrive det han kaller en bransjeuavhengig internasjonal ensretting av forståelsen av hva ledelse er, som har oppstått de siste 20–30 årene.

Toyotaisme i skolen
– Bånnplanken er at det settes likhetstegn mellom organisasjon og system. «Toyotaisme» er en bilindustrimodell med sterk vekt på automatisering, som ukritisk er overført til helsevesenet og skoleverket, uten at virkningen av det er undersøkt. Det er en farlig måte å jobbe på. Jeg frykter at det som «slankes» i skolen ikke er unødige byråkratiske prosesser, men snarere lærelyst og rom for formidling. Modellene bidrar til å gjøre problemene i skolen større, sier Ståle Dokken.

– Det hersker en tradisjonell ledelsestenkning som stammer fra industrien og som ukritisk er overført til skoleverket, med tvilsomme effekter. Lærere og skoleledelse har mer enn nok arbeidsoppgaver og utfordringer, og trenger ikke bli dytta på unødvendige krav til testing, evaluering og rapportering, legger han til.

– Hvilke negative utslag mener du det har ført til?

– Mange lærere førtidspensjonerer seg. Lærere som skulle gløde til de var 70 år! Lærerne er slitne av å fotfølges og av sterk detaljregulering, sier Ståle Dokken.

Endringskynisme
Han mener lærerfrafallet i skolen er et faresignal som ikke har fått stor nok oppmerksomhet.

– Det som skjer nå er en endringskynisme. Lærerne bøyer seg ned og håper at uværet går over. Lederen av LOs organisasjonsavdeling mener også at det er urovekkende at lærerne de siste tiårene har fått mindre anseelse som yrkesgruppe i samfunnet.

– Har LO bidratt til å rive ned respekten for lærerne?

– Over tid kan det ha vært en bivirkning av LOs lønnspolitikk at lærerne har tapt status, sier Ståle Dokken. Han understreker at det i såfall har vært utilsiktet, og at LO ikke har hatt noen ønsker om å trekke noen grupper ned.

New Public Management (NPM)
Ledelsesfilosofi brukt av regjeringer siden 1980-tallet for å modernisere offentlig sektor gjennom økt markedsorientering. (Wikipedia)

Lean Management
Ledelsefilosofi som i stor grad bygger på produksjonssystemet til Toyota (Toyota Production System (TPS)) og som derfor ofte kalles «toyotaisme». Den japanske bilfabrikken Toyota vokste fra å være et lite firma til å bli verdens største bilprodusent. (Wikipedia)

Ståle Dokken (51)
Leder organisasjonsavdelingen i LO, som har ansvar for LOs egen organisasjon, medlemsutvikling, organisasjonsutvikling, medlemsfordeler, student- og elevmedlemskapet, LO Ungdom, utdanningspolitikk og skolepolitikk.